Jeg har en stund hatt sansen for bøkene til Cecilia Samartin, og Cuba-turen jeg hadde i sommer har ikke gjort interessen mindre. Nå har jeg endelig lest Doña Maria, hvor handlingen foregår på Cuba. Boka handler om Ernesto, som sitter i fengsel fordi han er kritisk til myndighetene og revolusjonen, kona Silvia, som starter en ukentlig fredsmarsj for å få frigitt de fengslede menneskerettighetsaktivistene, datteren Sophie, som drømmer om et liv et annet sted, og Ernestos tante Maria, som var ung da revolusjonen startet. Boka skildrer livet i Havana, med matmangel og frykt for å si høyt det en mener, men den handler også kjærlighet. Silvia jobber med å distribuere bøker som er forbudt av staten, og dette er en bok som sikkert ikke faller i smak hos den cubanske regjeringen. Jeg vil virkelig anbefale denne boka.
Mens jeg leste boka fikk jeg lyst til å dra tilbake til Cuba. Her er noen av mine bilder fra Cuba:
En blir til stadighet minnet på om revolusjonen.
Bilene fra før revolusjonen er fremdeles i bruk.
Gamlebyen i Havana.
Fra en "butikk" hvor de løser inn rasjoneringskortene, jeg husker ikke helt hva de kalles. Utvalget er ikke så stort og spennende. Luksusvarer som kjeks, pasta og tamponger må en på skikkelige butikker for å få tak i, og der var det dyrt i forhold til en cubaners gjennomsnittlige inntekt.
Oversikt over hvor mye mat en får for rasjoneringskortene.
Skal si du leser fort:-) Kjøpte du ikke boka for ca. en uke siden? Jeg er også veldig glad i bøkene hennes. Jeg har lest alle bøkene hennes bortsett fra denne. Så nå gleder jeg meg ekstra mye til å lese den:-)
SvarSlettJo, kjøpte den forrige fredag. Det ble ca 500 sider på en uke.
SvarSlett