Da jeg forlot Havana og gruppen, reiste jeg til Matanzas, en
liten by noen timers kjøring øst for Havana. Jeg reiste dit med vanlig
rutebuss. Før jeg reiste til Cuba, hadde jeg gjort litt research på bussreise
på Cuba, og det virket tungvint med billettene til busselskapet. Billettene
skulle bestilles på nett, og dagen før avreise måtte en møte opp på
busstasjonen, et stykke fra sentrum, for å bekrefte billettene. Dette styret
gadd ikke jeg, og gjorde ingen ting på forhånd. Kriseplanen var rett og slett å
ta taxi hele veien hvis jeg ikke fikk tak i bussbilletter. Men da jeg kom til
busstasjonen to timer før bussen gikk, tok det meg tre minutter å få tak i en
bussbillett, så jeg lurer på hvorfor det står i bøker og på internett at en må
bestille og senere bekrefte billettene, når det er så lett å få tak i billetter
samme dag.
Noen timer senere var jeg i Matanzas. Der skulle jeg bo på et casa
particular, og startet å lete etter casaet. En mann kom og ville hjelpe meg,
men jeg ville ikke ha hjelp. Han fortsatte å følge etter meg, og gi meg
visittkort til diverse andre caser. Han sa at der jeg skulle bo var det fult,
selv om han ikke visste hvor jeg skulle bo. Han prøvde også å få meg til å gå
inn i andre casaer. Jeg ble litt irritert, og fikk han til å vise meg hvor et
farmasøytisk museum lå, som jeg hadde tenkt å besøke. De viste seg å ligge rett
over gaten for der hvor han traff meg. Jeg gikk på museet, som var et gammelt
apotek. Da jeg var ferdig der, satt han utenfor og ventet på meg. Jeg hadde
håpt at han forsvant mens jeg var på museet. Til slutt kom vi til casaet hvor
jeg skulle bo, som viste seg å ligge 50 meter fra der jeg traff ham første
gangen. Casaet var fint, med fin uteplass på taket hvor jeg satt og slappet av.
Litt seinere gikk jeg en tur rundt i byen. Matanzas er ikke så stor, og det er
egentlig ikke så mye å se der. Mens jeg var ute og gikk, var det så vidt jeg
traff noen andre turister i det hele tatt. På slutten av turen traff jeg
selvfølgelig på denne fyren igjen. Denne gangen ville han hjelpe meg å finne en
plass å spise, men jeg hadde heldigvis avtalt å spise på casaet, så han lot meg
gå. Neste morgen forlot jeg Matanzas, og turen gikk videre til Varadero.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar