Cycle Cuba, del 1

Cuba. Øya som forbindes med sigarer, rom, sukker, salsa og gamle amerikanske biler, revolusjon, Che Guevara og Fidel-brødrene. En paradisøy i solen, som på enkelte områder ligger langt bak i tid i forhold til Vesten.

I går ettermiddag kom jeg tilbake til Bergen etter nesten to fantastiske uker på Cuba. Den første uka var jeg på sykkeltur med G Adventures. Det var en gruppetur, hvor vi var 12 stykker. De andre var fra England, Tyskland, Canada og New Zealand. Jeg reiste uten å kjenne noen andre, og det var ikke noe problem. 5 av de andre på gruppa reiste også alene.

Jeg hadde på forhånd bestilt og betalt transport fra flyplassen, og ble møtt av en mann med et skilt med mitt navn på. De fem første minuttene av taxituren var veldig skumle, ettersom sjåføren holdt på å fylle ut diverse skjema samtidig som han kjørte. Bilen sjanglet mellom de tre kjørefeltene, men heldigvis var det ikke noe særlig trafikk der. Etter hvert begynte det å regne, og jeg tror ikke jeg har vært borti slikt regnvær før, det pøste skikkelig ned. Første natten ble tilbragt på Hotel Plaza i Havana. Der delte jeg rom med Becky fra England. Vi ble bare sittende i hotellbaren hele kvelden, for det regnet for mye til at vi ville gå ut. Neste morgen, etter frokost på takterrassen med utsikt over Havana, møtte vi resten av gruppen og lederen vår. Vi gikk om bord i bussen, hvor de første radene var tatt ut, og ble brukt til parkering for syklene. Vi kjørte motorveien fra Havana mot Pinar del Rino, og etter et par timer tok vi av motorveien, og inn på en mindre vei. Her ble syklene lastet av bussen, og sykkelturen var for alvor i gang. Etter et par kilometer syklet vi innom en gård hvor de dyrker tobakksplanter. Det er ikke tobakksesong på Cuba nå, men vi ble vist litt rundt og forklart prosessen med dyrking av tobakksplanter. Etterpå syklet vi cirka 10 km videre, og da var vi framme ved hotellet vi skulle bo på. Sykkelturen første dag var altså ikke så lang, men det var egentlig greit å ta det rolig og bli vant med syklene og temperaturen. Vi var ved hotellet ved lunsjtider, og resten av dagen slappet vi bare av.

Tobakksblader som henger til tørk

Klokken halv 9 neste morgen var det tilbake på syklene. Denne dagen skulle vi sykle 60 km. Dagen var delt opp i flere etapper, og ved hver etappe kunne vi velge å heller sitte på med bussen i stedet for å sykle. Vi startet å sykle i Valle de Viñales, som er et vakkert område med noen spesielle kalksteinsfjell kalt mogotes. Når en sykler, får en mye bedre tid til å se på naturen og omgivelsene, i forhold til når en sitter på bussen. På den cubanske landsbygda er det ikke så mye trafikk, så det er trygt å sykle der. På dagtid lå temperaturen på 30-35^oC, så det var ganske varmt å sykle. Denne dagen var det et stykke med lange, bratte bakker, men jeg kom meg opp, selv om jeg måtte leie sykkelen. De 12 siste km var ikke kjekke å sykle. Det var helt flatt, som i og for seg er ganske greit, men det var en endeløs vei rett fram, som av og til svingte før den fortsatte rett fram igjen. På dette stykket var det ingen ting å se på langs veien, og det var til tider en irriterende vind fra siden. Til slutt var det en ende på den endeløse veien, ved en fin strand. Her badet vi, og hadde pikniklunsj tilberedt av guiden og sjåføren. Etter noen timer på stranden tok vi bussen tilbake til hotellet, et annet hotell enn forrige natt. Denne dagen ble Fidel Castro 86 år, og i Viñales, nærmeste by fra hotellet, var det feiring med konserter. Jeg skulle egentlig være med der, men etter at vi kom til hotellet kjente jeg en begynnende forkjølelse, så jeg valgte å ta en tidlig kveld.

En mogote

Valle de Viñales

Pause i skyggen av bussen