Cycle Cuba, del 3

Den siste dagen på sykkelen startet med et besøk i en orkidéhage, riktignok uten sykkel i hagen. Der var det mange fine blomster, i tillegg til andre planter. Etter blomstene var det klart for sykling. Vi hadde fått beskjed om at den første etappen denne dagen blant annet inkluderte en lang, bratt bakke. Det var bare to som kom seg opp bakken uten å måtte gå av sykkelen, jeg var ikke en av de to. Slitne og varme var det opp på sykkelen igjen, denne gangen en etappe med mye nedoverbakke, og der en plass sluttet girene på sykkelen å virke. Dette var heldigvis en etappe hvor jeg ikke hadde så mye bruk for gir, så det gikk greit, og ved neste stopp ble girene fikset. Vi syklet til Las Terrazas, hvor det ble anlagt en kunstnerkoloni på 60-tallet. Her var vi i huset til den avdøde musikeren Polo Martinez, som nå er omgjort til et museum. Vi var også på besøk hos en kunstner som jeg ikke husker navnet på. Denne kunstneren har hatt flere utstillinger i andre land. Etter et lite besøk på en kafé, var det klart for aller siste sykkel-etappe. Det var en fin og grei etappe, og det var både deilig og litt trist da vi stoppet. Det var så klart for lunsj og bading. Vi badet i en elv, hvor det var flere små «dammer» vi kunne bade i. Etter 25 km på sykkelen, var det forfriskende og avkjølende med et bad. Denne dagen var vi for en gangs skyld ganske tidlig tilbake på hotellet. På kvelden satt vi som vanlig i hotellbaren, og her var det et lite band som sang og spilte lokal musikk. Han ene i bandet lærte noen av oss å danse salsa, men jeg slet litt med dansetrinnene.

I mål!

Cycle Cuba, del 2

Neste dag fortsatte vi med syklingen, kanskje ikke noen stor overraskelse. Vi syklet et ganske langt stykke, før vi hadde fruktpause ved en liten fruktkiosk. Deretter var det opp to lange bakker, som alle grudde seg til. Vi kom oss opp til slutt, og derfra fortsatte noen av oss til fots til et Che Guevara-monument på en haug. Veien videre hadde utrolig dårlig asfalt. Noen steder var det nesten mer lapping av asfalten enn original asfalt. Det var så humpete, at jeg etter hvert fikk vondt i underarmene hver gang sykkelen ristet, noe som var nesten hele tiden. Vi hadde lunsj på en gård langt ute på landsbygda. Det var det beste måltidet jeg hadde på hele turen, og bestod blant annet av fritert blomst og chips laget av bananer, i tillegg til standarden ris, bønner og svin. Etterpå fikk vi omvisning på gården, hvor vi så alle forskjellige plantene de dyrket, og hulen hvor de fikk vann ifra. Etter gårdsbesøket var det bare en sykkeletappe igjen denne dagen. Etter å ha syklet cirka 45 km denne dagen, endte vi ved en elv, hvor vi badet. Deretter var det inn i bussen, og vi kjørte først til et utsiktspunkt over Valle de Viñales, før turen gikk til hotellet.

 Vi startet i bussen neste morgen, og kjørte til Pinar del Rio. Her var vi først på omvisning på en sigarfabrikk, og deretter på en romfabrikk. Det ble litt mer bussing, til en hule hvor Che Guevara holdt til i 1962, Cueva de los Portales. Etter en pikniklunsj, startet dagens sykling, på totalt cirka 55 km. Dette var en fin dag på sykkelen, ikke for mye oppover, samtidig som det ikke var alt for flatt, i tillegg til at det var litt overskyet. Siden vi hadde mye program før vi syklet ganske langt, ble det litt sent før vi kom hotellet. Som de fleste andre kvelder, ble kvelden tilbragt i hotellbaren med en mojito.

Cycle Cuba, del 1

Cuba. Øya som forbindes med sigarer, rom, sukker, salsa og gamle amerikanske biler, revolusjon, Che Guevara og Fidel-brødrene. En paradisøy i solen, som på enkelte områder ligger langt bak i tid i forhold til Vesten.

I går ettermiddag kom jeg tilbake til Bergen etter nesten to fantastiske uker på Cuba. Den første uka var jeg på sykkeltur med G Adventures. Det var en gruppetur, hvor vi var 12 stykker. De andre var fra England, Tyskland, Canada og New Zealand. Jeg reiste uten å kjenne noen andre, og det var ikke noe problem. 5 av de andre på gruppa reiste også alene.

Jeg hadde på forhånd bestilt og betalt transport fra flyplassen, og ble møtt av en mann med et skilt med mitt navn på. De fem første minuttene av taxituren var veldig skumle, ettersom sjåføren holdt på å fylle ut diverse skjema samtidig som han kjørte. Bilen sjanglet mellom de tre kjørefeltene, men heldigvis var det ikke noe særlig trafikk der. Etter hvert begynte det å regne, og jeg tror ikke jeg har vært borti slikt regnvær før, det pøste skikkelig ned. Første natten ble tilbragt på Hotel Plaza i Havana. Der delte jeg rom med Becky fra England. Vi ble bare sittende i hotellbaren hele kvelden, for det regnet for mye til at vi ville gå ut. Neste morgen, etter frokost på takterrassen med utsikt over Havana, møtte vi resten av gruppen og lederen vår. Vi gikk om bord i bussen, hvor de første radene var tatt ut, og ble brukt til parkering for syklene. Vi kjørte motorveien fra Havana mot Pinar del Rino, og etter et par timer tok vi av motorveien, og inn på en mindre vei. Her ble syklene lastet av bussen, og sykkelturen var for alvor i gang. Etter et par kilometer syklet vi innom en gård hvor de dyrker tobakksplanter. Det er ikke tobakksesong på Cuba nå, men vi ble vist litt rundt og forklart prosessen med dyrking av tobakksplanter. Etterpå syklet vi cirka 10 km videre, og da var vi framme ved hotellet vi skulle bo på. Sykkelturen første dag var altså ikke så lang, men det var egentlig greit å ta det rolig og bli vant med syklene og temperaturen. Vi var ved hotellet ved lunsjtider, og resten av dagen slappet vi bare av.

Tobakksblader som henger til tørk

Klokken halv 9 neste morgen var det tilbake på syklene. Denne dagen skulle vi sykle 60 km. Dagen var delt opp i flere etapper, og ved hver etappe kunne vi velge å heller sitte på med bussen i stedet for å sykle. Vi startet å sykle i Valle de Viñales, som er et vakkert område med noen spesielle kalksteinsfjell kalt mogotes. Når en sykler, får en mye bedre tid til å se på naturen og omgivelsene, i forhold til når en sitter på bussen. På den cubanske landsbygda er det ikke så mye trafikk, så det er trygt å sykle der. På dagtid lå temperaturen på 30-35^oC, så det var ganske varmt å sykle. Denne dagen var det et stykke med lange, bratte bakker, men jeg kom meg opp, selv om jeg måtte leie sykkelen. De 12 siste km var ikke kjekke å sykle. Det var helt flatt, som i og for seg er ganske greit, men det var en endeløs vei rett fram, som av og til svingte før den fortsatte rett fram igjen. På dette stykket var det ingen ting å se på langs veien, og det var til tider en irriterende vind fra siden. Til slutt var det en ende på den endeløse veien, ved en fin strand. Her badet vi, og hadde pikniklunsj tilberedt av guiden og sjåføren. Etter noen timer på stranden tok vi bussen tilbake til hotellet, et annet hotell enn forrige natt. Denne dagen ble Fidel Castro 86 år, og i Viñales, nærmeste by fra hotellet, var det feiring med konserter. Jeg skulle egentlig være med der, men etter at vi kom til hotellet kjente jeg en begynnende forkjølelse, så jeg valgte å ta en tidlig kveld.

En mogote

Valle de Viñales

Pause i skyggen av bussen

Cuba libre

Dette blir ukens andre flyplassinnlegg, for nå sitter jeg på Schipol og venter. Den "skikkelige" ferien min har akkurat startet, om noen timer går flyet til Cuba! Jeg sov nesten ikke i natt, så jeg er ganske trøtt nå. Det at vekkerklokken stod på ringing 04.10, gjør ikke saken bedre. Taxien ut til flyplassen tok ikke noe særlig mer enn 10 minutter på nattetomme veier, mens bagasjekøen tok nesten 45 minutter, og den køen var ikke så lang. Jeg er fornøyd med at sekken jeg sjekket inn ikke veier mer enn 12 kilo! Nå håper jeg bare ikke at jeg har pakket for lite klær. Jeg vet ikke om det er så greit med internett på Cuba, så det spørs om det blir noe er bloggng mens jeg er vekke. Nå gleder jeg meg:)

Noen timer i Oslo

Etter at vi kom tilbake fra Kiel, hadde vi noen timer på oss før turen gikk tilbake til Vestlandet. Vi var en tur på Operataket, hvor jeg i mangel på solbriller (som lå i en oppbevaringsboks på Oslo S) ble ganske blendet av all marmoren. Deretter ble det bittelitt shopping, før vi avsluttet med is på Ben & Jerry`s.

Cruise til Kiel

Tre timer seinere enn planlagt kom Anne til Gardermoen, og turen gikk videre til Oslo. Der fant vi en buss som kjørte til kaien, og så ble det mer venting, før vi fikk komme ombord på Color Fantasy. Denne båten er mye finere og større enn Color Line sine ferger mellom Kristiansand og Hirtshals, som jeg tok en del ganger da jeg var liten. 

Det store flertallet av passasjerene var enten pensjonister eller småbarnsforeldre. 

Vi hadde ikke bestilt mat/reservert bord til mat på forhånd, og spiste på forskjellige steder til hvert måltid, det var nok av plasser å velge mellom. Vi var ganske fornøyde da vi fikk vindusplass på middagsbuffeten den ene kvelden. Etter at vi hadde hatt buffet, var vi så mette og slitne at vi ble værende på lugaren resten av kvelden.

Begge kveldene var det show/musikal ombord med sang og dans. Kvaliteten var ikke super, men det var kjekt med litt musikk.

Vi hadde i underkant av fire timer i land i Kiel. Da ble de litt shopping og et kafébesøk.

På skipet var det et badeland, Aqualand, som vi ville teste ut. Det var veldig barnevennlig, med så grunt vann i "kanalen" med motstrøm at det ikke gikk an å svømme skikkelig. Derfor tilbragte vi tiden i Aqualand for det meste i boblebadet og steambadet. Jeg savnet et skikkelig svømmebasseng, når de først skal ha et badeanlegg. Ombord var det også spa, men det var litt for dyrt for oss, så det testet vi ikke ut.

Hva med et hårstikk?

 Cruiset varte i nesten to døgn, fra 14.00 på mandag til 10.00 på onsdag. Jeg kan absolutt anbefale cruise med Kiel-fergen!